PodCast Museum - refleksjon og dialog om museets rolle og fremtid.
I dette prosjektet ønsker vi gjennom en serie på 10 pocasteepisoder i se på følgende problemstillinger:
Hvordan er det egentlig med museenes posisjon i lokalsamfunnet de tilhører? Eksisterer museene som en «organisme» utenfor samfunnet, oppfattes de som tilstede og relevante for sine omgivelser?
Hvordan ser fremtiden ut for bygdemuseene? Museumsnorge har vært igjennom en konsolideringsprosess som har satt sitt preg på museene og særlig de små lokale museene. Hvordan har dette preget venneforeninger, lokalsamfunn og dugnadsånd?
Vi ønsker å belyse disse spørsmålene med Buskerudmuseet som utgangspunkt.
Dette prosjektet ønsker å bidra til en offentlig samtale om museenes rolle i forhold medborgerskap, demokratisk deltakelse og identitet.

Bakgrunn
Museumsreformen innebar en massiv omorganisering av det norske museumslandskapet, blant annet gjennom en kraftig reduksjon i antallet museumsenheter. Fra et antall på over trehundreogfemti enkeltstående museumsinstitusjoner, består det nasjonale museumsnettverket i dag av rundt sekstifem administrative enheter. En av disse er Buskerudmuseet. Denne reformen vil prege museenes utviklingen i lang tid fremover. Det er en hypotese at det med større enheter vil det kunne bli større avstand mellom ansatte/innbyggerne/frivillige og beslutningstakerne. Har konsolideringen preget museenes ildsjelers følelse av tilhøringhet og lojalitet?

Museenes bidrag til demokratisering gjennom deltakelse
Høy tillit til politiske institusjoner blir gjerne sett på som en nødvendighet for et velfungerende demokrati. Norge er det landet i Europa som skårer høyest på målinger av innbyggerernes tillit til samfunns-institusjonene. Variasjon i politisk tillit blir i litteraturen gjerne forklart med i hvilken grad befolkningen føler en «avstand» til myndighetene.
SSB peker i sin forskning på at borgernes tillit blir styrket gjennom deltakelse. I Norge har befolkningen generelt høy tillit til hverandre, men noen har høyere tillit til sine medmennesker enn andre. Disse viser seg å være mer aktive i organisasjoner, frivilligehet og i politikken. Nettverk og tillit utgjør et samfunns sosiale kapital. Norge skårer konsekvent høyt på alle mål for sosial kapital i internasjonale sammenlikninger. Det er vel ikke tilfeldig at ordet dugnad ble i 2004 kåret til Norges nasjonalord. 
Demokratiutvikling handler om institusjonenes forpliktelse til å engasjere seg med mennesker. Det bør være et mål å bringe borgerne - og særlig de ikke-organiserte borgerne - i kontakt med erfaringer og muligheter de ikke har opplevd før. Deltakelse er en drivkraft for utvikling, ikke bare med hensyn til økonomisk vekst, men også som et middel til å lede et mer oppfylt intellektuelt, følelsesmessig, moralsk og åndelig liv.
Inkludering og deltakelse av alle borgere er en garanti for sosial samhørighet, livskraften i et sivilt samfunn. For å oppnå dette idealet krever det en aktiv holdning, et opplyst lederskap, solide kulturelle verdier, og sosial innovasjon.
Hvilke strategier etableres i museumsnorge for å bygge relasjoner, å bygge fellesskap, tilrettelegge for samtale og deltakelse som fører til lojalitet og borgernes identifikasjon med storsamfunnet?
Medborgerskap omfatter sider ved menneskers liv som identitet, tillit, tilhørlighet og deltakelse. Medborgerskap dekker alle sider ved deltakelse i det sosiale og politiske fellesskapet. Medborgerskap definerer forholdet mellom individet og dets sosiale tilhørlighet, deltakelse, rettighet og ansvar for å delta i samfunnet. Et nøkkelspørsmål i dette prosjektet er: Hvordan kan vi som museer ivareta individets tilhørighet, medborgerskap og identitet? Kan museene være arena for medborgerskap?

Hvordan stimulere til en offentlig dialog?
Gjennom dette prosjektet ønsker vi å bidra til en offentlig samtale om museenes rolle i sine lokalsamfunn. Hvordan stimulerer vi til offentlig dialog om folks historie, lokale stemmer og flere kulturelle perspektiver?. Hvordan kan vi som museer tilrettelegge for at den enkelte borger kan bidra til at samfunnet realiserer fellesverdier? Dette prosjektet ønsker å bidra til en offentlig samtale om museenes rolle i forhold medborgerskap, demokratisk deltakelse og identitet.

Gjennom en serie med podcaster ønsker dette prosjektet å stille følgende spørsmål:
Hvordan er det egentlig med museenes posisjon i lokalsamfunnet de tilhører? Hvordan fungere museene som identitesbærer, møteplass og sosialt samlingspunkt. Eksisterer museene som en «organisme» utenfor samfunnet, oppfattes de som tilstede og relevante for sine omgivelser? Hvordan ser fremtiden ut for bygdemuseene? Museumsnorge har vært igjennom en konsolideringsprosess som har satt sitt preg på museene og særlig de små lokale museene. Hvordan har dette preget venneforeninger, lokalsamfunn og dugnadsånd?

Forprosjekt - Pilot:
For å sette rammene for dette prosjektet har vi våren 2018 gjennomført et forprosjekt. Forprosjektet har bestått av tre deler:
Forankring i organisasjonen og rammer for prosjektet
- Presentasjon av prosjektet innad i Buskerudmuseet. Forankring i ledergruppe og hos ansatte.- Prosjektmøter med Direktør og prosjektteam for å legge rammer for prosjektet.
Produksjon av pilotepisode av podcasten
- Arbeidsmøter, planlegging, og gjennomføring av produksjon av pilot.
Prosjektbeskrivelse og søknad
- Utarbeidelse av prosjektbeskrivelse og søknad i samråd med medarbeidere og ledelse.

Arbeidet med forprosjektet har gitt oss en styrket tro på at dette er et godt prosjekt som har forutsetninger for å styrke Buskerudmuseet i tråd med de overordnede målene. 

Gjennomføring og produksjon:
Vi skal produsere 10 podcast episoder. Episodene skal ta opp ulike problemstillinger og utfordringer. Podcasten skal ta utgangspunkt i Buskerudmuseet og de lokalsamfunnene som finnes rundt våre museumsavdelinger, men vil også trekke inn ressurspersoner og institusjoner utenfor Buskerudmuseet der det er relevant. Podcasten tar utganspunkt i Buskerudmuseet men søker å belyse problemstillinger som er aktuelle for hele museumsnorge. Podcasten vil også følge det utviklingsarbeidet (ref. overordnede plandokumenter) som er planlagt for buskerudmuseet med et objektivt blikk. Arbeidet skal benytte eksterne fagpersoner og ressuser for å sikre en objektiv og nøytral tilnærming.